O du herlige, trassige barn....!

"MAMMAAAAA!!!!! "

"Hjelp meg!"

"Jeg vil ikke!"

"Nei!"

"NEI!!!"

"Nei - det vil jeg IKKE!!!"

"Det kan jeg IKKE"

"Nei, mamma - ingen klær på!"

"Hihi - du klarer ikke fange meg!"

"Jeg er ikke sulten!"

"Jeg vil IKKE ha mat!"

"Den er min!"

"JEG VIL HA DEN!"

"Neeeeeeeeiiiii!!!!!"

"Nei, jeg vil NIET, mamma!"

Poden er inne i en aldeles sjarmerende periode. Uten å måtte huske veldig langt tilbake, så var vel NEI det første ordet som han virkelig beherska - og brukte med stoooor glede! Så synes det å virke som om det vart bedre - eller bruken av ordet NEI i alle tenkelege samanhenger avtok marginalt. 

For så å auke i giganormiske mengde for tida. Sjarmerande. 

Datterbarnet har visstnok også sklidd inn i NEI-fasen. Like sjarmerande.

Enda meir sjarmerande er det når poden heile tre gonger klarte å stikka frå sin farmor i dag - mens mor løp andre vegen etter det sjarmerende datterbarnet - og poden øyeblikkeleg øyna sjansen til å stikke av frå sin farmor. (Som ikkje heilt var obs på at første regel når det gjelder håndtering av sjarmerande barn: stå aldri lenger enn enn håndspåleggs avstand fra nevnte guttunge - når han tar av, må man nemlig kunne kleppe tak ØYEBLIKKELIG.)

Jaja. Me kom oss heimatt frå senteret alle saman, til slutt. Og som mangel av faktiske bilder i bloggen - her er eit mentalt bilde av siste innspurt til bilen:

Mor strener rød, svett og forbannet bortover brosteinen, med et resolutt grep i jakken og nakken til sin Houdini-sønn, og Houdini-datterbarnet bæres som en sekk med poteter. Farmor kommer bak - lettere sjokkert. Game over. For mor i allefall. Horisontal sofaterapi var einaste løsning i ettermiddag. Så får det heller vera at datterbarnet hadde skrella ein klase med bananer mens mor var i koma - og pent og pyntelig putta de ned i sofaen. Viktig med litt sånt nye og naturlige interiørtrender, må vite.

Men det går seg vel til. Om ca. tjue år?

Over og ut!

3 x tur til Frankrike :)

 

Endelig kom "Ada min" på besøk - og det kom litt brått på oss alle! :) For den godeste Yatzie hadde fått løpetid lenge før antatt, og når hennes utkårede; Apache de la Douce Plaine befant seg i Frankrike, så var jo det i grunnen den beste unnskyldningen i verden for Ada å ta fly til Amsterdam, og komme på en aldri så liten "ferie" til oss. :)

 

Alt gikk i grunnen aldeles strålende, om man ser bort fra at jeg så ut som en vampyr eller noe - øyebetennelse på begge øynene gjør at man blir sånn veldig vakker og blodskutt og sånt.... Og på toppen av det hele klarte jo selvsagt de søte, små barna mine å få vannkopper begge to, så de så ganske sånn på halv åtte ut de også....!

 

Vi kjørte til en liten by utenfor Valenciennes i Frankrike, og tilbakela ca 1650 km på tre dager.... Eller, som vi sa til min kjære mann; "en liiiiten svipptur rett over grensen..... (til Frankrike.....)"

Grotere kaart weergeven

 



Apache var like vakker på innsiden som på utsiden, og vi ble så godt tatt vare på av hans fantastiske eiere også. De disket opp med mat og drikke hver dag, og Joakim ble aldeles forelsket i vakre Sophie. Han har jo en ting for blondiner, poden min. ;)

Noen bilder av den vakre, sorte belgergutten ble det også, se her så fin han er:

Ylva synes egentlig det kjekkeste av alt var å klatre opp og ned trappene. Og opp igjen. Og ned igjen..... (Med mor etter, så klart)

Fineste Ylva min - her før vannkoppene virkelig slo til :)

Vakre Sophie og hennes vakre Apache:

 

Alt i alt hadde vi det kjempekjekt på tur, og fikk til og med rukket å shoppe litt mens vi var i Frankrike også, pluss ørti timer med etterlengtet skravling med "my person" - verdens beste Ada.

 

Gleder meg til neste gang du kommer på besøk!!! :)

Bjørnar har bursdag :)

Bursdagsfeiring for mannen i huset! :)

 

 Ylva spelte så vakkert ho berre kunne ;)

Bursdagskaka som vart bestillt for anledningen - kosta ein formue, smakte ca. ingenting. :((((

Lars-Eirik og jentene hans hadde tatt turen frå Oslo for å komme på besøk til oss - kjempekjekt :)

Joakim var så ivrig med å dekke på bordet at han nesten ikkje hang fast på bildet ;)

 

Bursdags"barnet" med glorie bak ;)

Ikkje sikker på kva han sier her, men noko viktig var det nok. :)

Anette, Johanne og Lars-Eirik koser seg :)

Tuuuuuuuuuuuut! :D



Dora the Explorer i Zoetermeer

Dora the Explorer er ein av tegnefilmane som ungane synes er aldeles fantastiske. Så når Dora skulle komme til Zoetermeer ein søndag var det berre å få putta gjengen i bilen og sette ut på ekspedisjon.

 

 

 

Først hadde me oss ein liten runde i Balij-parken, like ved stadsboerderij som me var på besøk i tidlegare, ein flott park med masse fine stiar på kryss og tvers. Ein ting svigermor og nederlendarande generelt har til felles, er at ingen skal gå med lue. Trikset mitt for å få lue på svigermor, er å ta ei lue med i veska, og så når eg ser at det begynner å bli kaldt, så tryller eg den fram. Må jo passe på at ingen får ørebetennelse, må vite! ;)

Ylva har lært seg at når kameraet kjem fram, så skal ein sei "SMIIIIIIIIIIL" høgt og tydeleg. :D

 

 Micky Blue-Eyes

 

Eselet Oskar. Ikkje sikkert han heiter Oskar, men han ser ut som ein. Oskar, altså.

Og geita Brynhild. Heilt sikker på at ho heiter det. Nesten.

Svigermor Birgitte (Gitten) har sin egen butikk ho. Nesten.

Ylva med den obligatoriske, barnevennlege colaen på cafè-besøk. Jada. Verste mor. Ever. Pytt sann.

 

Brasserie Napoleon vart dagens cafèbesøk i Zoetermeer, mens me venta på at Dora skulle dukka opp.

Joakim i djup konsentrasjon - stirrer ut vindauget på jakt etter Dora.

Pappa Bjørnar likeså, tydlegvis ;)

Ylva har mange historiar å fortelja. Ikkje så mykje me forstår endå, men ho tek ikkje det så tungt. ;)

"Mamma, der er Dora!!!!" ein veldig lykkeleg Joakim fekk endeleg sjå eit av "idola" sine :)

...og dette var det beste bildet eg fekk av Dora, for poden var på god vei til å forsvinna i folkemengda, så då gjaldt det å ha begge hender og begge augene på turboen ;)